Når du kjøper en aksje i et vanlig selskap, vet du nøyaktig hva du får. Kjøper du Equinor, får du energi. Kjøper du Telenor, får du telekom. Men hva om du kjøper en aksje som gir deg eierskap i et forsikringsselskap, en batteriprodusent, en iskremkjede og en jernbane, alt på en gang? Da har du kjøpt et konglomerat.
Det mest berømte eksempelet i verden er Warren Buffetts selskap, Berkshire Hathaway. I Norge har vi historisk sett hatt Orkla, som på et tidspunkt eide alt fra pizza og sjokolade til mediehus og aluminiumsverk, før de bestemte seg for å fokusere mer på bare dagligvarer.
Å styre et konglomerat er en stor bragd. Ledelsen i toppen (morselskapet) blander seg sjelden inn i den daglige driften til de små selskapene (datterselskapene). Deres eneste jobb er egentlig å samle inn alt overskuddet, og deretter bestemme hvilket av selskapene som skal få penger til å vokse videre.
Et veldig kjent fenomen på børsen er den såkalte "konglomeratrabatten". Det betyr at verdien av selve konglomeratet ofte er lavere enn verdien av alle de små selskapene hvis de hadde blitt solgt hver for seg. Dette skjer fordi investorer ofte foretrekker å velge sine egne bransjer, i stedet for å la en toppleder tvinge dem til å eie litt av alt.