Mens mange investorer bruker tiden sin på å finlese regnskapet til ett enkelt selskap (kalt mikro- eller selskapsspesifikk analyse), løfter makroinvestoren blikket. De ser på hele skogen i stedet for hvert enkelt tre.
"Å se for seg det gode er å skape det. Din forestillingsevne er ditt skapende verksted."
— Florence Scovel Shinn
Makroinvestering (også kalt Global Macro) handler om å forutse hvordan store nasjonale eller globale hendelser vil påvirke ulike aktivaklasser som aksjer, valuta, råvarer og renter. Man ser for seg det store bildet før man plasserer pengene.
Hva ser en makroinvestor etter?
En makroinvestor følger nøye med på "de store linjene", inkludert:
- Sentralbankenes politikk: Går rentene opp eller ned? (Dette påvirker prisen på penger og dermed aksjekursene).
- Inflasjon og arbeidsledighet: Hvor god råd har forbrukerne til å handle varer og tjenester?
- Geopolitikk: Er det krig, handelskrig eller politisk uro som kan påvirke oljepriser eller forsyningskjeder?
- Valutasvingninger: Hvordan står dollaren seg mot euroen eller den norske kronen?
Top-down tilnærming: Makroinvestering kalles ofte en "top-down" (topp-ned) strategi. Du starter med det globale bildet, velger deretter land eller regioner som ser lovende ut, før du til slutt velger spesifikke fond eller bransjer innenfor den regionen.
Fordeler og ulemper
Fordeler
- Gir deg muligheten til å tjene penger uansett om et enkelt marked går opp eller ned, ved å flytte kapitalen globalt.
- Beskytter porteføljen din mot store kriser, siden du allerede følger med på faresignalene i økonomien.
- Du investerer ofte bredt i indekser og valuta, noe som reduserer risikoen for at én dårlig bedrift ødelegger alt.
Ulemper
- Makroøkonomi er ekstremt komplekst, og selv de beste ekspertene tar ofte feil av rentebaner og inflasjon.
- Krever at du forstår hvordan ulike markeder, valutaer og råvarer påvirker hverandre (korrelasjon).
- "Svarte svaner" (helt uforutsette hendelser som en pandemi) kan ødelegge selv den best planlagte makrostrategien.